Vinkelspor

Både i dag og på lørdag trente vi på vinkelspor. Målet er å få ned hastigheten og opp nøyaktigheten på Storm når han går spor. På lørdag ba jeg Hugo om å være min private instruktør. Han la ett spor med utrolig mange vinkler i ute på "plenen" ( marka) nede i grustaket.
Han merket vinklene godt. En farge i vinkelen og en farge i retningen sporet gikk. Sporet lå i 4 timer før jeg gikk det. Da fulgte Hugo meg og Storm i sporet og rettledet underveis. Tusen takk for god hjelp Hugo:-). Storm gikk ukonsenteret og virret over de første vinklene. Etter hvert gikk det bedre og bedre. De siste tre gikk han sakte og kjempefint.

I dag la Aud ut en masse vinkler for meg i "babyskogen". Dette sporet lå i ca 2 timer. Storm gikk greit i starten, så hørte vi noen skudd og Storm ble litt urolig og mer opptatt av lyden enn sporet. Jeg valgte å stoppe litt opp og fikk fokuset vekk fra lydene og på godbiter. Da jeg sa søk spor igjen til han satte han igang igjen. Han gikk greit de fleste vinklene helt til den siste. Der ville han gjentatte ganger gå i feil retning( ikke rett frem), men valgte til slutt riktig og fant slutten.

"isdronningmetoden"

Hugo var på trening på lørdag og han kom som vanlig med mange gode tips. Ett av dem var å ta med hunden på en fotballbane og konsekvent gå motsatt vei av det hunden dro i båndet, uten å si ett eneste ord. Han mente at til slutt ville hunden gå pent og bli mer kontaktsøkende. Dette forsøkte jeg med stort hell på søndag, og Storm har nesten sluttet å trekke i båndet. :-)
Som person så er jeg ganske opptatt av å få kontakt med andre og kan nok bli noe masete. Det tror jeg muligens jeg har blitt overfor Storm også, i spesielt lydighetstreningen i det siste. Så nå har jeg startet ett nytt å bedre liv, som stilletiende "isdronning" i all lydighetstrening. Håper jeg klarer fortsette med det. Til nå fungerer det iallefall veldig bra, Storm har blitt utrolig mye mer kontaktsøkende.

Hold fast

Jeg har måttet starte helt på nytt igjen med apporteringstreningen, for ett sted gikk noe galt. Så vi har startet med å trene hold fast. Storm har etterhvert skjønt at han skal holde og holde. Han er forøvrig flinkest med fjernkontrollen, liggendes i sofaen. Men endelig i dag så løsnet det litt mer. Vi hadde noen korte intervaller med hold fast ute i skogen på sviland i dag, som gikk kjempefint. Da vi kom hjem "stjal" han løsbittet fra lommen min og la seg foran meg med bedene øyne. Hver gang jeg la det vekk, var han og hentet det og la seg ned med det i munnen foran meg. Så nå er neste steg å forlenge tiden han ligger til mer en 45 sek- 1min og med andre mennesker i nærheten. Tenker jeg får trene litt hold fast på lørdag når vi er på trening.

Sommertrening og leking med figuranter

Hovedkurs Midt- Norge

Det kommer mer når jeg får tid til å sette meg ned å skrive. Men det var ett svært lærerikt kurs og det var en ny og nesten litt skummel erfaring å være minst erfaren og ha minst kunnskap om det vi drev med på laget jeg var på. Jeg følte meg veldig "yngst" til tider. Noe som jeg nok bare hadde veldig godt av. ( I Røde Kors sammenheng har jeg stort sett alltid vært av dem som kunne mest)

overvær etter 13-årige gutter

Siden det har vært en stund siden forrige trening og det blir en stund til neste, tenkte jeg det kunne være greit å trene litt. Jeg tok med meg Storm , Einar ( min eldste nevø) og to av hans kamerater opp til Sviland. Kameratene var litt skeptiske til en så stor hund. Jeg utstyrte dem med pølsebiter, sendte dem avgårde ut i skogen og sa at de kunne finne seg ett tre å sitte i den første gangen. Etter en stund gikk Storm og jeg etter. Han søkte og søkt ( ikke spor) og fant dem til slutten nesten nede i myra bak toppen i babyeskogen. Oppe i ett tre. De kastet pølsebiter ned. Så ble de sendt av gårde på ny. Nå var de ikke noe skeptiske lengre og gjemte seg i skogen lengre nede. Storm så at de sprang og hadde retningen, men måtte bruke nesen for å finne dem. Alle fire var nå like begeistret. Neste runde så ville to gå en vei og en en annen vei. Det sa jeg var iorden. Han som var alene fant Storm gående og de andre to hadde satt seg ned. Nå begynte alle fire å bli slitne etter all løpingen og Storm fikk ett siste slag på dem. Denne gangen løp de når han kom, men dette taklet han fint uten hopping eller tull.

Disse tre var enkle å instruere i hva de skulle gjøre og har fryktelig lyst å bli med en annen gang også.

Vårens siste skitur....

Ivar, Storm og jeg dro til Sirdalen for å lete etter snøen. Vi fant noen flekker på veien mellom Brokke og Suleskard. Storm fikk gravd seg godt ned i snøen og kjølt seg ned. Han så ut til å kose seg en hel haug..