Bare en liten B-rundering igjen

I helga ble vi ferdige med B-uka. Vi avsluttet med en teig der detnok egentlig var planen at vi skulle finne en sekk, så ta sporoppsøk og  finne en mann. Men vi gjorde det motsatt rekkefølge og fant for sikkerhets skyld også Ritva, Bizzo og deres fgurant. (på ett overvær på 2-300 meter) Og Storm meldte på alt ::-) Riktignok var gjenstanden bare 15meter fra meg når han meldte på den og han forsøkte seg med en sitt/liggmarkering på den først. Kjekt var det uansett (og ganske mye kjølig vind).
I dag hadde jeg egentlig tenkt å trene litt på melding på gjenstand, men det ble rundering istedet. Jeg ville ha endel funn, men ukjent ift. hvor mange og hvor langt vi skulle gå. Tipper vi gikk rundt 300 meter. Storm hadde stort sett fine slag og fant alle figurantene. Jeg må huske å være konsentrert og holde fokus, da går Storm også bra. Jeg ser at med en gang jeg blir for ukonsentrert så går Storm kortere slag. Og så er det ikke lett å se hvor hunden din er når det står tre mennesker på midtlinjen og lyser deg rett i øynene med hodelyktene. Tror det var da jeg sendte han ut på ett slag rett i bekken.

Noen som vet hvor jeg kan få tak i billige, enkle rompetasker. (sånne som jeg bruker til belønningen, for dere som har vært figuranter)?

Litt oppdateringer

Jeg ervisst litt skippertakmenneske når det gjelder blogging også. Siden sist så har vi bestått B-sporet på første forsøk. (Det tok 10 minutter og vi fant alle gjenstander og slutt) Ellerså har vi trent endel rundering og er snart ferdig med B-uka. Vi satser på å få bestått b-runderingen også før året er omme. Første forsøk gikk ikke, selv om hunden runderte bra. (Jeg gjorde en dårlig jobb) Neste forsøk hadde jeg en stk syk hund. Så nå satser jeg på at det går bra på tredje forsøk, såvi slipper å ta sporet på ny.

Fra Rolserundering til rakett-rundering

På onsdag var vi i Vigreskogen og trente rundering. Storm startet bra, med 3 flotte slag uten snusing eller noe tull og meldte fint. Så stoppet han opp da jeg skulle ha han ut på det fjerde slaget. Jeg var trøtt og sliten og burde ikke ha vært på trening. Det resulterte i en noe hissig hundefører. Som igjen resulterte i en hund som bare stoppet og rolset videre. Vi fikk noen greie slag helt på slutten igjen (da hadde jeg vel roet meg ned)

Ett bilde min bror tok av Storm for noen år siden.....

I dag ville jeg ha speedrundering, rett i lek og med noen blindslag. Og helst gå minst 400 meter. Storm var litt i tøysete i starten, men etter ett par nei fra min side så gikk han bedre. Det gikk bare bedre og bedre . Vi gikk fra der vi pleier starte i storløypa og helt helt opp til og med toppen som er etter krysset. Storm hadde noen uplanlagte/delvis planlagte blindslag. De var egentlig greit for da fikk jeg dekket terrenget i svingen rimelig greit. På nest siste slaget var Ronny oppe på den lille toppen. Storm fant han ikke på første forsøk. Han var nok langt ute. Storm hadde en liten tur innom midtlinja, men forsvant ut igjen for å finne Ronny uten at jeg kom så langt at jeg fikk sagt runder. Vi avsluttet med ett funn på Anders ute på midten av myra. Storm var fortsatt ikke sliten da vi avsluttet og gikk logrende tilbake til bilen. Andre økta ville jeg ha meldingstrening. Jeg fikk med meg Ronny og gikk ned til stien inn mot haugen i høgskogen ( den nede med myra der det er ganske tett) Storm meldte fint fra første slag. Etter andre slaget fikk han ett blindslag. Jeg er sikker på at han søkte av hele den siden av stien før han kom inn, for han var borte i en evighet. Så avsluttet vi med ett funn og melding igjen på Ronny.  Like før vi gikk hjem fikk storm ett par meldinger på gående, ukjente figuranter i gruppe. Stine og Cecilie fra Sørlandet gikk ute i skogen (i skjul). Han meldte uten å nøle og hadde fine avleveringer inne hos meg.
Så går han like bra neste lørdag, så har vi en mulighet til å bestå B-prøvene. Sporet regner jeg med vi klarer viss ikke jeg roter det til for han.

Rundering og B-spor-oppsøk

I dag var det runderingstrening på Sviland. Ut fra påmeldingen så det ut tilå bli bare meg, Morten og Bjørn. Men vi ble hele 6 stk. Vi delte oss i to og jeg ville rundere opp storløypa når det ble min tur. Storm begynte som han har gjort litt i det siste; å sjekke ut mine spor fra jeg har vært figurant. Bør kanskje starte med første slaget på motsatt side av der jeg selv har vært figurant. Men etter litt kjefting fra min side og en lyd fra Bjørn når jeg sendte han ut på ny, så sprang han fint ut og meldte fint. Det gjorde han på begge sider oppover. Han hadde ett ikke planlagt blindslag og ett planlagt. Han var langt ute og trakk frem på begge (fornøyd med det). Han hadde ett snuse etter spor forsøk til(ca 10 meter fra midtlinja)). Men etter ett bestemt nei fra meg og så runder-kommandoen på ny, for han ut med god fart og fant Finn.
Etter det planlagte blindslaget, så fikk han overvær av figurantene (jeg hadde sendt Bjørn ut til Finn) og passerte meg (litt på avstand (ca 2-3m) og for avgårde ut. Kjempefin avslutning. Vi gikk 2-300 meter, men dekket ikke terrenget skikkelig i svingen.
Siden jeg egentlig var forholdsvis godt fornøyd med denne økta så ville jeg ha noen B-sporoppsøk i andre økta. Både fordi jeg ville at Storm skulle bli vant med å både rundere og gå spor frem mot B-prøvene og fordi jeg (ikke Storm ) trenger trening på oppsøkene. Bjørn og Morten la ut hvert sitt oppsøk for meg, som jeg tok etter 2 timer. Storm valgte (selvfølgelig) rett vei på begge oppsøkene. Men jeg som blir litt usikker og stressa meldte feil en gang på hvert spor. (jeg meldte ikke på bakspor, for jeg klarte å huske at Storm bare går 1-2 meter i baksporene)

Ett lite skritt til videre :-)

I dag bestod vi endelig fellesdekken, som var det siste vi manglet av apell-prøven. (for ikke NRH-gale lesere, så er altså apellprøven en lydighetsprøve bestående av flere øvelser som vi må bestå for å kunne fortsette veien mot å bli godkjent som redningshund-ekvipasje.) Fellesdekken har ligget som en mørk sky over meg hele sommeren og nå nærmet det seg riktig så raskt søksprøvene på B, så jeg har blitt mer og mer stresset i det siste. De siste ukene har vi trent enten alenedekken med skjult fører eller fellesdekk hver eneste dag. Noen ganger flere ganger til dagen. I dag ville jeg gjøre ett forsøk. Jeg gikk 2-3 kilometer tur med Storm før trening og trente felt med han på treningen. Det ene for å gjøre han trett og det andre for å gjøre han sliten i hode. Etter felttreningen ventet og ventet vi på dommeren (Kaare) som var ute og gikk ett 2 km langt spor fra i går. Jeg ba Ola om å vente slik at vi var nok hunder. Like før vi ga opp dommeren (og Aud og Helen) helt kom de tilbake og vi satte igang. Nå var det blitt nesten mørkt og begynt å regne. Jeg har aldri opplevd 5 minutter som så utrolig lenge noen gang. Men Storm lå. Til tross for at Mist reiste seg opp på ett tidspunkt og at det kom vandrende en bitteliten vhorstervalp inn på grusplassen der de lå. Syntes vofsen var kjempeflink jeg :-)
Nå er det runderingstrening som gjelder frem mot b-prøvene i september.

Rådyr-rundering

Onsdagstreningen denne uka var på Sviland. Vi var hele 10-12 stykker på trening, så det var heller trangt om plassen. Ronny, Ghita, Bjørn Erik og meg brukte stien som går inn til høyre nedi veien ut mot hovedveien som runderingsløype. Når det ble min og Storms tur var han fullstendig overgira og sprang rundt som en villmann. Jeg har aldri sett han sånn før. (Ghita kommenterte at hun heller ikke hadde sett han sånn) Etter litt kjefting og en kort dekk, klarte jeg endelig få sendt han ut der jeg ville. Nå hadde han greie slag videre med tanke på det jeg ville trene på. Jeg ville jobbe med at meg på midtlinja og at han kom helt inn på plass med fastbittet uten å slippe. Det gikk bra. Jeg oppførte meg på samme måte som siste dagen på Dyranut og snudde meg mot der han kom fra og stod og så på han. På høyresiden der Ronny og den store rosa grisen var gikk han greit. På venstresiden der Bjørn Erik og ett rådyr var hadde hadde han noen ekstra-runder og sprang litt villmann på flere av slagene. Noen av slagene ble blindslag på denne siden, så da fikk vi trent på det og. Men likevel hadde han fine innkomster med meldingen:-). Bortsett fra på ett slag. På det slaget hadde rådyret passert Bjørn Erik på 2 meters avstand rett før Storm kom ut og Bjørn Erik skravlet noe helt vanvittig mye på sambandet. Storm hadde meldt ute hos figuranten, men kom ikke helt inn med meldingen.
Så nå vet jeg at selv om hunden min ikke jakter sauer og helst syns de er litt skumle, så er visst rådyr litt spennende. Iallefall når de driver og springer rundt midt i runderingsløypa.

Dyranut 2011

I år var Dyranut tidligere enn vanlig for ikke å kollidere med Hovedkurs Vest-Norge. Vi hadde tre flotte dager der oppe. To med sol og den siste med litt mer skyer og noe som dryppet ned fra himmelen. Til tross for at jeg hadde kjempelyst å trene spor der oppe, valgte jeg å trene overvær og rundering. Dette fordi jeg har en sporgal hund. Det er praktisk når han forhåpentligvis blir godkjent en gang, men akkurat nå er det ikke like praktisk. Han synes det er lurt å prøve å finne spor viss det er dårlig overværsvind når han skal rundere. Det syns ikke jeg er like lurt.
Vi runderte første dagen. Jeg ville ha mye motivasjonsrunderinger og vi fikk mange økter (det var bare meg, Ritva og Dan) som runderte. Vi begynte med rett i lek og passeringer. Så klapperekker og tilslutt en økt med rundering med meldinger og ett blindslag. Storm tullet litt med meldingene og slapp før han kom helt inn til meg.
Dag 2 hadde vi overvær. Da var Tone og jeg sammen. Vi fikk flere økter hver denne dagen også. Storm hadde greie overvær og fant Tone fint, men tullet litt med meldingene denne dagen også. På en av øktene lå Tone på andre siden av ett vann. Storm jobbet lenge forå lokalisere henne og når han fant ut hvor færten kom fra svømte han rett over vannet var borte hos henne og meldte, men slapp på vei inn. Det var kjempesurt :-(.
Siste dagen hadde jeg overvær sammen med Frode og Dan(Dan hadde runderingsøkter). Jeg ville fokusere mest på meldingene og fikk til slutt uttelling. På siste økta denne dagen hadde Storm fine meldinger og innkomster. Jeg må tydeligvis snu meg mot den retningen han kommer fra og stå og se ganske så myndig på han. Da kommer han fint inn på plass. (Jeg trodde hele helgen at det lureste var å se vekk eller gå en annen retning for å få han helt inn, men det var altså helt feil)