søndag 2. mai 2010

To skritt frem og ingen tilbake :-)

I dag møtte jeg Hugo, Line og Ola i Vigreskogen for å trene. Jeg var 2. mann (kvinne) ut. Jeg begynte med en liten runde med på plass, fot osv. med løsbitt. Dette gikk bra og Hugo skrøt av oss og spurte om jeg hadde trent mye på det siden sist. Så skulle vi igang med løsbittene. Dette ble litt tull. Han kom ikke inn til meg. Men sprang vekk. Line og Hugo ga meg i oppdrag ( og ga meg en ahaopplevelse) om å være kjempekul når han var på vei inn til meg og belønne masse når han kom inn. Dette gjorde jeg og han var plutselig kjempeflink. Det var virkelig gøy.
Så flyttet Ola ( som var figurant) litt på seg og havnet midt i sporet fra jeg hadde vært figurant for Fox tidligere. Da gikk det ikke fullt så bra. Han begynte å snuse og gå spor istede for å gjøre det han skulle. Hugo beordret oss over på den andre siden av midtlinja og lengre frem der det ikke var spor etter noen og sa at jeg måtte passe på å få være først og uten spor i terrenget på treningene fremover.
Det gikk mye bedre med en gang vi flyttet. Nå gikk vi over til å bruke svenskebittet (som er arvet etter Clara) Dette hentet han fint ett par ganger, før vi festet det på han og han fikk springe ut med det på. Han plukket det greit med litt hjelp fra Ola.
Andre økta gikk vi enda lenger inn i skogen og vekk fra sporene fra de andre. Denne gangen startet vi med svenskebittet hektet på. Nå plukket han det helt på egenhånd ute hos Ola.
Begge øktene trente vi bare på å ta bittet og komme inn til meg, og ikke påvisning.
Er veldig godt fornøyd med dagens trening og at jeg klarte å vær litt mer kul for Storm å komme inn til. Det er flere som har sagt noe om akkurat det til meg før, men lyset gikk ikke opp for meg før i dag. (som hund, så eier, de små grå spinner ikke så fort og jeg lærer sent). Det tar litt tid å forstå og skjønne poenget med det som blir sagt til meg tydeligvis.

Ett skritt frem og to tilbake

På onsdagstreningen denne uka var vi fire som møtte opp. Vi ble raskt enige om at Dale ikke var noe blivende sted når vi skulle trene momenter i rundering/meldingstrening. Det krydde av speidere, turgåere og løse hunder der ute. Til tross for plaskregn.
Vi satte kursen mot "sviland 2". Jeg ville ikke være først ut. Så alle de andre trente før meg. Kanskje ikke så lurt med tanke på at jeg har en spor-snuseschnauzer og ikke en Riesenschnauzer. Han var fullstendig på høygir og sprang ut til figuranten og tok bittet, men slapp det på vei inn og begynte å snuse rundt. Jeg ble nok mer og mer irritert etterhvert, og han ble enda verre med snusingen. Han forsvant langt avgårde opp etter stien og ut de stedene der figuranter mm. hadde gått for de andre.
De siste forsøkene gikk så noelunde bra, men han slapp bittet ett par ganger inne hos meg. Han plukket det riktig nok opp igjen av seg selv.
Jeg fikk i "lekse" å trene enda mer apport. Når jeg kom hjem så klarte jeg ikke helt finne ut hva mer apportering vi skulle trene, for jeg har stort sett alltid med meg ett løsbitt og trener forskjellige former for apport eller hold fast når vi går tur.
Jeg var rett og slett litt oppgitt og lurte på hvordan dette skulle fortsette etter denne treningen, men klarte tenke ut noen få sammenhenger der vi ikke hadde trent med løsbitt, og fant ut vi fikk prøve å gjøre det da også. Jeg trenger nok også mer trening på apport og slikt, med publikum, slik at jeg fortsetter å gjøre slik jeg pleier.

søndag 25. april 2010

På an igjen..

Etter å ha trent melding fra jul til påske, hadde vi en liten pause og gikk spor noen uker. (mor var drittlei mener Storm).
I dag var vi igang igjen. Jeg møtte Sylvelin for å trene litt i Vigreskogen. Jeg har lurt på om Storm lettere tok svenskebitt enn vanlig fastbitt, så første økta prøvde vi oss med ett flettet bitt som er arvet av Clara, samt at vi var i den store skogen, og vi prøvde på stående/gående figurant, som i det i tillegg er lenge siden han har trent med. Dette var tydeligvis for mye for det lille schnauzerhodet. (av og til lurer jeg på om han er autist) Han skjønte tydeligvis ikke hva han skulle gjøre.

Neste økt var vi i lilleskogen og brukte de gode gamle slangebitene. Da meldte han kjempeflott på stående figurant og satt fint osv. før påvisning (så terpingen med Hugo har hjulpet, ingen usvinger her i gården nei). Han kan tydeligvis ikke generalisere i det hele tatt på egenhånd, og må lære alt på ny når det er en bitteliten endring i det vi gjør. Jeg må bare prøve å huske at det holder med ett nytt element inn om gangen med den lille gutten. Så på onsdag tenker jeg vi skal melde på forskjellige figuranter med løsbitt ( iallefall viss vi skal til Dale eller Vigreskogen)

søndag 3. januar 2010

Årets første lavinetrening :-D :-D

I dag fikk jeg annledning til å bli med Hugo og ett par andre fra HV og trene markeringstrening i Vatneleiren.
Det er 1,5 år siden sist Storm fikk trent skikkelig på dette sist, så jeg var meget spent på hvordan det kom til å gå.
Hugo hadde bygget noen flotte figurantgroper med paller og deretter fylt masse snø fra brøyting av leiren over med en traktor.
Storm var tredjemann ut. Før han hadde lille Fox gravd seg inn til en figurant med masse snø foran. Hun er temmelig desperat etter å komme inn, der står det ikke på motivasjonen iallefall.
Hugo lå inne i figurantgropa (uten at den var gravd over) og ropte på Storm og pep med noen pipedyr. Han var en smule forsiktig i starten og rimelig skeptisk, men interessert i å krype inn. (Jeg lurte litt på hvordan dette skulle gå) Men Hugo er en god figurant og etter en liten stund krøp Storm inn. Vi gjentok dette ett par ganger og det så ut som Storm syntes det var morsommere og morsommere etterhvert. Så dekke vi med litt snø, og deretter med enda mer snø og Storm gravde seg inn. En av de andre der, sa at Storm hadde en raskere progresjon enn de andre hadde hatt (utenom lille Fox da).
Jeg har jobbet veldig med pipedyr i det siste med Storm. Men inne hos figurantene var det kjekkest med godbit. Pipedyret så han bare på som en gjenstand han skulle ta med ut til meg. Men han lot seg fyre opp av lyden og at den ble kastet inn igjen.
Storm fikk seg en pause mens vi jobbet med de andre. Neste økt var det Mari (tror det var det hun het) som var figurant for Storm. Storm hadde ikke møtt henne før, men gravde seg inn til henne og koste uten reservasjon. Nå lagde han ikke store hullet før han vred seg gjennom og inn i hula. Når han hadde fått godbiter og pipedyr, så krøp han bare frem og stakk hode ut og spyttet pipedyret mot oss utenfor uten å gjøre tegn til å komme ut igjen før jeg ropte han ut.
Han fikk ett par repitisjoner før han fikk en påvirkning og ble satt i bilen.
Siste økta var det nok en ny figurant han ikke hadde møtt før. Han fikk han ett par ganger der han stod rett ved siden av gropa og fikk grave seg inn med en gang det var dekket til. Siste gangen så han på at Hugo gravde ned figuranten før han ble tatt litt vekk og så fikk "finn mann" kommandoen litt lengre vekke fra gropa. Han for rett opp og begynte å grave og gravde seg helt inn til figuranten denne gangen også. Vi avsluttet med at han fikk en påvirkning fra figuranten før jeg satte han i bilen.
Veldig godt fornøyd med hunden min i dag og glad for at jeg fikk lov til å bli med. Spesielt fornøyd meg at han grov seg inn til helt ukjente mennesker..

PS. Storm skjønte vi skulle trene ett eller annet allerede første gangen jeg tok han ut av bilen og hadde ikke tid til å tisse før vi startet. Så da vi kom til andre økta så måtte han bare stoppe å tisse midt i gravingen. (midt i snøhaugen slik at Hugo måtte til med traktorene og fjerne bevisene fra min tissetrengte hund)

Små forstyrrelser som var veldig store...

Lille nyttårsaften møttes vi en liten gjeng for å trene på Dale. Jeg hadde for sikkerhets skyld med meg mine 2 nevøer på 10 og 13, samt en kamerat av den eldste og min bror. Disse guttene og min bror er personer som Storm har lekt og herjet endel med siden han var valp, og som er kjempespennende. Jeg ville fortsette med meldingstrening med forstyrrelser på midtlinjen. Storm var heldig og fikk to gode økter i løpet av kvelden. Den første runden var det endel tull i starten. Storm sprang til nevøene mine istede for figuranten, eller fulgte en masse spor bak figuranten, og han "dreit en lang i" hva jeg prøvde å si til han. Etter endel forsøk der vi stykket opp meldingen gikk det så noenlunde bra. Så byttet vi figurant og flyttet oss lengre inn i skogen der det var mindre fert av andre ting ( vi hadde fortsatt en gjeng med midtlinje med oss). Ola fyrte Storm litt opp før han sprang ut. Storm hadde noen ganger da han ikke kom inn til meg denne gangen også, men det gikk bedre og bedre etterhvert og til slutt hadde vi flere fine meldinger. Han begynner å bli flinkere til å vente på påvisningsline og "vise"- kommando.
Så fikk han en pause i bilen mens Odin og Speedy runderte. Deretter hadde Storm og jeg en ny økt inne på området til barnehagen. ( Også nå med masse publikum)
Også denne gangen startet han med å løpe til min bror og mine nevøer med bittet istede for å komme til meg. Denne gangen var jeg litt flinkere til å gå etter og hanke han inn når han tok seg en tur. Til slutt klarte han en fin melding også her.
Tror nok disse forstyrrelsene på midtlinja var mer forstyrrende for Storm enn hele NRH til sammen. (3 gutter som hoppet opp og ned og innimellom lagde lyder og som han vanligvis får leke masse med) Men for meg var de nok ikke så skumle som NRHere er når jeg skal forsøke å gjøre noe riktig og ikke får det helt til. Selv om det var endel tull fra Storms side og jeg gjorde noen feil, så tror jeg vi er i ferd med å å bevege oss i riktig retning etterhvert.
Takker for god hjelp og gode råd til videre trening fra Kaare, Aud og Ola. Dere er flinke til å motivere meg, selv når vi er på det mest håpløse(Storm og meg).

Pulk og Storm

Vi har benyttet deler av juleferien på å trene på å trekke pulk. Innimellom har jeg lurt på om Storm egentlig synes at jeg burde trekke pulken istede for han. Men mesteparten av tiden har han vært kjempefornøyd med å trekke.
Han viser stor iver og logrer som bare det når han kommer igang. Problemet nå, er at han ikke trekker dersom det ikke er noen som går foran han i sporet. Jeg får tenke på hvordan jeg skal få han til å skjønne at han skal trekke uansett. Tar gjerne imot gode tips om noen har.

Juleferie og hundeførermotivasjon

I år har vi hatt juleferie i nesten fjorten dager også fra NRH-trening, bare avbrutt av en trening lille nyttårsafta. (Jeg hadde lovet noen nevøer og en bror at de skulle få være med på trening)
Det har vært herlig med ferie og jeg tror iallefall jeg trengte ett avbrudd fra treningen. Det var noen som sa i dag at hundetrening er som å bygge korthus, og det er sannelig riktig.
Har i det siste hatt en følelse av å gå ett halvt skritt frem og fjorten skritt bakover til stadighet. Både når det gjelder lydighetstrening, meldingstrening og det aller meste. Ferien har hjulpet til å samle motivasjon til å gå igang igjen. (Må innrømme at den lå ganske langt inne på slutten før jul)
Juleferien har gått med til en stor mengde familieselskaper og lignende. Like fra bittelille julaften og frem til og med 3. juledag. Så var det ett lite opphold i familiesamenkomstene frem til 1. januar. Godt det er ett helt år til de neste 14 dagene med etegilder...