søndag 2. mai 2010

To skritt frem og ingen tilbake :-)

I dag møtte jeg Hugo, Line og Ola i Vigreskogen for å trene. Jeg var 2. mann (kvinne) ut. Jeg begynte med en liten runde med på plass, fot osv. med løsbitt. Dette gikk bra og Hugo skrøt av oss og spurte om jeg hadde trent mye på det siden sist. Så skulle vi igang med løsbittene. Dette ble litt tull. Han kom ikke inn til meg. Men sprang vekk. Line og Hugo ga meg i oppdrag ( og ga meg en ahaopplevelse) om å være kjempekul når han var på vei inn til meg og belønne masse når han kom inn. Dette gjorde jeg og han var plutselig kjempeflink. Det var virkelig gøy.
Så flyttet Ola ( som var figurant) litt på seg og havnet midt i sporet fra jeg hadde vært figurant for Fox tidligere. Da gikk det ikke fullt så bra. Han begynte å snuse og gå spor istede for å gjøre det han skulle. Hugo beordret oss over på den andre siden av midtlinja og lengre frem der det ikke var spor etter noen og sa at jeg måtte passe på å få være først og uten spor i terrenget på treningene fremover.
Det gikk mye bedre med en gang vi flyttet. Nå gikk vi over til å bruke svenskebittet (som er arvet etter Clara) Dette hentet han fint ett par ganger, før vi festet det på han og han fikk springe ut med det på. Han plukket det greit med litt hjelp fra Ola.
Andre økta gikk vi enda lenger inn i skogen og vekk fra sporene fra de andre. Denne gangen startet vi med svenskebittet hektet på. Nå plukket han det helt på egenhånd ute hos Ola.
Begge øktene trente vi bare på å ta bittet og komme inn til meg, og ikke påvisning.
Er veldig godt fornøyd med dagens trening og at jeg klarte å vær litt mer kul for Storm å komme inn til. Det er flere som har sagt noe om akkurat det til meg før, men lyset gikk ikke opp for meg før i dag. (som hund, så eier, de små grå spinner ikke så fort og jeg lærer sent). Det tar litt tid å forstå og skjønne poenget med det som blir sagt til meg tydeligvis.

Ett skritt frem og to tilbake

På onsdagstreningen denne uka var vi fire som møtte opp. Vi ble raskt enige om at Dale ikke var noe blivende sted når vi skulle trene momenter i rundering/meldingstrening. Det krydde av speidere, turgåere og løse hunder der ute. Til tross for plaskregn.
Vi satte kursen mot "sviland 2". Jeg ville ikke være først ut. Så alle de andre trente før meg. Kanskje ikke så lurt med tanke på at jeg har en spor-snuseschnauzer og ikke en Riesenschnauzer. Han var fullstendig på høygir og sprang ut til figuranten og tok bittet, men slapp det på vei inn og begynte å snuse rundt. Jeg ble nok mer og mer irritert etterhvert, og han ble enda verre med snusingen. Han forsvant langt avgårde opp etter stien og ut de stedene der figuranter mm. hadde gått for de andre.
De siste forsøkene gikk så noelunde bra, men han slapp bittet ett par ganger inne hos meg. Han plukket det riktig nok opp igjen av seg selv.
Jeg fikk i "lekse" å trene enda mer apport. Når jeg kom hjem så klarte jeg ikke helt finne ut hva mer apportering vi skulle trene, for jeg har stort sett alltid med meg ett løsbitt og trener forskjellige former for apport eller hold fast når vi går tur.
Jeg var rett og slett litt oppgitt og lurte på hvordan dette skulle fortsette etter denne treningen, men klarte tenke ut noen få sammenhenger der vi ikke hadde trent med løsbitt, og fant ut vi fikk prøve å gjøre det da også. Jeg trenger nok også mer trening på apport og slikt, med publikum, slik at jeg fortsetter å gjøre slik jeg pleier.