søndag 6. desember 2009

Kurs for stedfortredende OL

I helga har jeg vært en tur i Oslo på kurs for Stedfortredende Operativ ledere i NRH. Storm var på ferie hos mor og far imens. Han hadde stort sett oppført seg fint, med unntak av litt julekakespising rett fra fatet og noen forsøk på å dra min far ut av sofaen(når han hvilte middag) etter buksebenet.
Nå ligger han strekk ut på sofaen fullstendig utslitt etter en travel helg hos "mormor" og "morfar".

Helga var interessant, med mange gode og engasjerte forelesere. Jeg lærte ett og annet, men er glad jeg har mye erfaring med ettersøkning og KO-arbeid fra før. Tror ikke jeg hadde følt meg trygg som stedfortredende OL med bare dette kurset. Er jo litt vanskelig å påstå det, siden jeg ennå ikke har vært gjennom hele hundeførerutdanningen til NRH. Men ut fra det jeg har lest meg til, så er det ikke veldig mye om rent KO-arbeid i den.

torsdag 3. desember 2009

Tur, lydighet og sporoppsøk

I dag stoppet jeg på Sviland på vei hjem fra jobb. (Hadde vært i Egersund på møte). Der var også Kai Erik. Han og Umi skulle ha seg en liten luftetur. Jeg la ut ett kort sporoppsøk før også vi tok oss en tur. På turen la jeg inn flere små stopp med kontakttrening. Storm var en flink elev. Jeg har også bestemt meg for å lære han noen nye ord som kommandoer og kommandoen fot tok han raskt. Når jeg så begynte med apport og la på apport istede for takk, så så han rart på meg den første runden, men så så det ut til at han skjønte hva det betydde. Han apporterte uansett fint alle gangene.

Etter turen var det tid for sporoppsøket. Jeg satte linen på han på veien og sa søk spor. Jeg hadde tenkt at han skulle få jobbe litt de 50-100 meterene inn til sporet, men 5 meter fra veien fikk han overvær av sporet og sprang ned til det. Han satte nesen i bakken og hadde muligens to skritt bakover i sporet før han tok det rette veien.

Og jeg som trodde alle pakkene var til meg...

I morges da jeg fortsatt lå og sov kom mor med en av pakkene fra pakkekalenderen og la den foran meg. Jeg ble så jublene glad at jeg begynte å logre før jeg i det hele tatt hadde fått søvnen ut av nesen og øynene. Je prøvde å pakke opp, men mor måtte hjelpe meg. Etter litt strev fikk vi av papiret. Og vet dere hva som var inni. Engangskluter til vinduene. Jeg måtte sjekke papiret nøye etterpå for å se om det ikke var noe mer inni. Jeg ble litt skuffet, men mor ble glad. ( mor sier at jeg gikk fra å logre, til å se fryktelig skuffet ut) Dette var nok en av de pakkene som jeg skulle dele med henne. Hun sier at når hun får engler nok på sin kalender så skal hun dele pengene med meg. ( men penger kan jo ikke spises)

Hilsen en litt skuffet Storm

onsdag 2. desember 2009

Lange halmstrå og vind

I dag hadde Lag 1 trening på Orre ( og noen hadde konsert i friluftshuset) Vi var 7 stk som møtte opp. De tre siste la seg ut for oss fire som var først og så byttet vi på det når vi hadde funnet dem. For engangs skyld var det både vind og oppholdsvær.

Storm var første mann ut. Han var fryktelig opptatt av å snuse på bakken og lete etter spor under transportetappen ut i terrenget, så jeg ble litt bekymret for at han skulle spore for mye. Men det var å ta sorgene på forskudd.
Like etter at vi hadde startet for Storm langt avgårde og fant Frode. Han fikk masse kjekk julepølse hos Frode og hadde ikke vist antydning til å ville finne meg. Jeg måtte lete litt før jeg fant dem.
Så bar det videre. Storm jobbet bra og fant også Trond( også han med julepølse :-))Han måtte jobbe litt mer og søke mer for å finne Trond. Etter dette gikk det en stund før han fant Paul. Han virket nesten som han hadde skrudd av og gitt opp å finne flere ( gikk helt oppi bena på oss) før han plutselig tok av gårde og søkte opp Paul. Når jeg var på vei bort til Paul klarte jeg springe på ett halmstrå slik at jeg fikk det inn i øyet (ikke særlig behagelig) Og nei jeg krøp ikke , halmstrået var kjempelangt og enormt stort.
Alle hundene var flinke og fant oss alle sammen. Aud og jeg må lukte veldig godt, for vi ble stadig vekk funnet først. (eller kanskje det var fordi vi var de eneste damene på treningen i dag)

tirsdag 1. desember 2009

Pakkekalender

"Mormor" har laget pakkekalender til meg. Men den slemme matmoren min har hengt den kjempehøyt opp så jeg ikke når den. Det synes jeg er fryktelig urettferdig, for den lukter veldig, veldig godt. Mor synes det er bittelitt urettferdig, for hun har "bare" fått en flaxkalender. Derfor har "mormor" sagt at jeg må dele litt med meg. Jeg synes at mor skal dele med meg også når hun vinner 500.000 på julaften. For alle vinner vel i en sånn kalender?
Mor sier at i fjor satte jeg meg ned foran kalenderen hver morgen og stirret forventingsfullt opp på den. Det kan jeg ikke huske, men jeg husker at inni sånne ting med fint papir på er det stor sannsynlighetfor at det er noe som kan spises eller lekes med. Akkurat det tror jeg ikke at mor liker at jeg husker, for hun blir litt sånn morsk i stemmen og i ansiktet når jeg forsøker å fange de der innpakkete tingene.
Forresten så var jeg på juleverksted på bursdagen min(mor sier det var på lørdag). Der fikk jeg en sånn pakke av Øystein. Den var veldig kjekk. Jeg pakket den opp og fant to griseører som jeg gravde ned i bakhagen til "mormor". Det var litt viktig å få gravd dem ned skjønner dere, for jeg hadde rett før det gravd opp de to grisørene som hadde ligget og godgjort seg der i sånn ca 14 dager. De var veldig gode, helt sikkert mye bedre enn de julekakene som alle menneskene hos " mormor" spiste. I tillegg fikk jeg som vanlig litt rester ( en stor boks pølsebiter). Jeg har forstått at mor og "mormor" ikke er helt enige om hva hverken rester eller litt betyr. Men det bryr jeg meg ikke så veldig mye om for jeg vet at "mormor" er veldig snill jeg.

Hilsen Storm (stor gutt, jeg er tross alt 2 år nå)

Er det kanskje en ide å høre på kloke mennesker av og til?

Ja, det er vel det. Men gjorde jeg det på lørdag? Nei. Jeg hadde satt meg i hode at jeg ville forsøke på Appellprøven før jul. Egentlig ikke verdens beste ide, når jeg ser på det sånn i ettertid. Jeg er irriterens sta enkelte ganger.(irriterende selv for meg)
Jeg burde allerede når jeg fikk vite at vi skulle til Vigreskogen for å forsøke oss tenkt at dette var en dårlig ide. Jeg har med vilje trent endel lydighet(utenom treningene) de stedene vi trener, for å lære Storm at dette er også noe vi gjør der. Dette har jeg ikke gjort i Vigreskogen. I tillegg er dette ett sted sammen med et sted ved vannet ved hytta der Storm tar fullstendig av. Og vi har til nå ikke har hatt noen særlig vellykkede treninger av noe slag i Vigreskogen. Det neste var at hundene som skulle være forstyrrelser er hunder Storm er fryktelig interesserte i. I tillegg var jeg ikke særlig motivert selv.
Men dette er bare utenforstående ting som ikke burde hatt noe å si dersom vi hadde vært godt nok forberedt.
Når Storm gjorde alt annet enn å legge seg på fellesdekken (som å snuse, tisse på stolper osv.) så burde jeg tatt hintet og sagt at jeg ville forsøke en annen gang. Men idiotisk sta som jeg er så skulle jeg absolutt fortsette.
Fri ved fot gikk ikke særlig bedre. Storm "stormet" rundt og var ikke i nærheten av fot en gang.
De to siste øvelsen gikk noe bedre men ikke godt nok. Storm var fortsatt mer opptatt av alt annet enn det vi skulle gjøre. Han apporterte på andre forsøket, men hadde endel hopp og sprett og risting av gjenstanden før han kom på plass og ga den fra seg, så den ble heller ikke godkjent. På innkallingen "måtte" han bare bort og snuse på Bina før han kom inn. Noe som gjorde at jeg ropte på han en gang mer enn det som står i reglementet.
Jeg fikk endel tydelige hint om at det kanskje kunne være lurt å stoppe, men av en eller annen grunn ( som jeg i ettertid ikke helt forstår) så skulle jeg absolutt fortsette. Og jeg er fullstendig enig i at jeg ikke fikk noe godkjent selv om de to siste øvelsen iallefall var i næreheten av å være godt nok.
Men jeg har nå lært en masse av det. Det viktigste av alt er: jeg må trene mye,mye,mye, mye mer kontakt. Og jeg må trene kontakt med NRH-forstyrrelser(NRH-hunder, NRH-biler og NRH-mennesker). I tillegg har jeg lært at det kan være lurt å høre på de som kan litt mer enn meg. (Jeg vet ikke alltid best, selv om jeg liker å tro det).
Ellers så fant jeg ut av en masse detaljer jeg må trene på; hvor jeg har hendene mine, tegn jeg gir, at jeg må få byttet apportkomandoen fra takk til apport, å etter hvert trene uten førerline når det er forstyrrelser i nærheten. Og sikkert en masse, masse andre småting.
Men viktigst av alt, så må kontakttreningen generaliseres mye bedre enn det den er nå. Storm er flink på kontakt uten forstyrrelser, men det hjelper jo lite.

Jeg må innrømme at jeg synes at lydighetstrening er sånn passe lite spennende. Så jeg har vel kanskje drevet med halvhjertet trening og ikke vært systematisk nok. Men lørdagen har i det minste gitt meg en stor porsjon motivasjon for å gjøre en skikkelig og systematisk jobb i treningen til neste gang jeg forsøker. ( Og det har jeg ikke tenkt skal være i 2009)

De av dere som var tilstede så sikkert enda flere ting jeg bør trene på, tips og råd mottas med takk. Nina H. har allerede gitt meg noen gode råd som jeg er takknemlig for. Dere andre som har sett Storm og meg sammen i andre sammenhenger har sikkert også råd å komme med.

Meldingstrening og figuranter

Vi har trent mye melding i høst. Noe har vært mindre vellykket og annet mer vellykket. Jeg har ikke klart å se noe tydelig mønster i vanskene bortsett fra at når vi har vært i Vigreskogen så har ting fungert mye dårligere og Storm har tullet mye mer. Han har ikke hatt noe gjennomgående problemer med å holde på bittet.
Det han har "tullet" med har vært å snuse rundt figuranten før han tok bittet og snuset og stoppet på vei inn til meg. Det løsnet og ble mindre vas med han når jeg klarte tie stille. Så det var vel vanske nr. 1 - min munndiare.
Det som har fungert best og gitt flest vellykkede meldinger har vært kveldstreninger, der det har vært mørkt og litt rufsevær, slik at jeg ikke har sett Storm noe særlig.Også her må det være min manglende munndiare som har vært medvirkende. (tror neppe det er regnet, mørket og vinden iallefall)
Nå har vi kommet så langt at vi har figurantene ute på 50 meter i runderingsløypa og eneste påvirkningen Storm får er lyset fra lyktene dems. (fortsatt med løsbitt)
Det jeg tror jeg må begynne å fokusere mer på nå er innkomsten og hva vi to bedriver på midtlinja.

Gjennom all meldingstreningen så har jeg fått god anledning til å se på Storm sammen med figurantene. Jeg har fått høre flere ganger at Storm har liten interesse for figuranter eller at belønningen jeg bruker ikke er god nok. Borsett fra Paul som sa noe sånt som dette første gang ( han har ikke vært det før nå i høst) han var figurant for Storm at; det ikke var noe vanskelig å belønne Storm, og at det i så fall var figurantene som ikke var gode nok.

Sånn jeg tolker det jeg ser er som følger (og jeg er vel nødvendigvis ikke objektiv). Når det er figuranter som står eller virker litt dominerende i kroppsspråket så snuser Storm rundt dem med ørene bakover før han tar kontakt ( noe jeg antar er ett dempende signal fra Storms side)
Figuranter som leker med han og godbitene som han skulle vært en mye mindre valp enn den store hunden han er , de figurantene elsker han. Han synes det er fantastisk dersom de ruller rundt på bakken med han eller koser litt voldsomt med han. Så etter min mening så er han bare litt sær på hva han forventer av figurantene og ikke nødvendigvis hverken uinteressert eller med dårlig belønning, og ikke tror jeg han skiller på figurantene. ( men som sagt jeg er ikke helt objektiv siden det er min egen hund det gjelder) Jeg prøver ikke å si at noen er dårlige figuranter, for det er dere ikke, jeg har bare en litt sær hund når det gjelder godbitbelønning.