søndag 14. desember 2008

Spor og en ukonsentrert hundefører

I går på trening la Aud ut ett fint spor til meg og Storm. På først eforsøk fant vi ikke sporet i det hele tatt, Storm sprang først som en tulling på jordet der det begynt og så i høy fart inn mellom trær og under tette grantrær. Jeg var helt overbevist om at sporet ikke var her. Og det var riktig.
Etter ny forklaring fra Aud på hvor sporet begynte så prøvde vi på ny. Denne gangen fant Storm sporet og gikk avgårde i sin passelige gangfart ( som han gjør når han går spor). Vi fant først en gjenstand og deretter en til, så jeg var sikker på at nå var vi på rett vei. Jeg begynte å lure på om vi fortsatt var på rett vei når vi ikke hadde funnet flere gjenstander på en stund og passert ett "stikryss" (dyretråkkryss). Og det er tydelig at når jeg blir usikker, så blir Storm usikker. Vi kom til en steinrøys og Storm senket farten og begynte å søke, så økte han farten og sprang litt rundt. Da tenkte jeg at nå er vi helt av sporet og gikk tilbake med han. Han gikk på ny mot steinrøysa og bare sprang og virret. Vi gikk nok engang tilbake til der jeg hadde sett at han var på sporet. Denne gangen valgte han en annen vei, men hadde ganske stor fart, så jeg forsto at vi nok ikke var på sporet.
Det var min feil at vi ikke fulgte sporet hele veien, for hadde jeg latt Storm bruke enda litt mer tid i steinrøysa så hadde han sikkert kommet videre, istede for at jeg dro han med meg tilbake.

Det er med andre ord fortsatt meg og ikke Storm som må bli flinkere å gå spor.

For at Storm skulle få finne noe i enden av ett spor, så la jeg ut to korte spor i hogstfeltet utenfor huset mitt i morges etter vi hadde vært på morgentur. De fikk ligge i 1,5 timer før vi gikk dem.
Storm fant det første sporet etter ett kort sporoppsøk og gikk rett vei. Han fulgte sporet fotspor for fotspor. Det var lett å se, for gresset var delvis frosset, og fant godbitene i enden rimelig overlykkelig.
Det neste sporet fant han også greit, men det så ut som han gikk litt til venstre for det- sekundært er det ikke det det kalles? Her blåste det litt mer og vinden blåste fra høyre mot venstre i forhold til sporet, mens i det første sporet hadde vi vinden i ryggen. Her gikk han ikke rett på slutten. Det så ut som han trodde den også lå litt lenger til venstre enn den gjorde.
Det er mulig at det var noen rådyr i nærheten også, for vi var rimelig nærme der vi pleier å se dem.

1 kommentar:

Sonja sa...

Der var en annen dame fra helgen også jo..ønsker dere lykke til på veien frem mot godkjenningen!