Pølsebål, løse hunder og spor etter Ronny

I dag skulle vi gå spor ette Ronny. Jeg ville ha ett spor som begynte inne med Badevika på Dale og som fortsatte videre nordover. Når Ronny forklarte hvor han hadde startet sporet, skjønte jeg vi vil få litt problemer i starten. Så jeg ba Ronny om å bli med til vi iallefall hadde kommet oss i gang med sporet. Sporet lå i ca 2,5 timer.
Da vi kom ned til Badevika for å starte sporet vårt, så hadde jeg rett. Like ved sporoppsøket satt 2-3 familier, med en flokk unger og 3-4 hunder som hang seg etter Storm.( Storm lot dem snuse på han og snudde rompa til og så ut som han syns de kunne bli ferdige så han kunne starte å jobbe) De grillet pølser på ett bål og hadde etter sporene å dømme travet rundt i sporoppsøket. Storm var merkelig nok ganske så uinteressert i pølsene, hundene, bålet og folkene. Han var tydeligvis på jobb og forsøkte å finne Ronnys spor. Noe han hadde store vanskeligheter med i starten. Men Ronny geleidet oss litt videre, der det ikke var fullstendig overtråkket. Nå satte han igang med sporgåing på sin vanlige måte. Vi passerte endel stier og fikk flere krysninger av sporet av hunder og andre turgåere(det var litt sporsnø endel steder, så vi så tråkkene) Storm hadde det litt travelt i endel vinkler og krysninger i starten, men hentet seg inn igjen. Sporet var utrolig gøy å gå og gikk både over ur, barfjell, gress, barnåler, sørpe, stier mm. Etter ett godt stykke kom vi ut på stien til Bymarka, der tror jeg Ronny hadde gått noen skritt på stien før han gikk ut i terrenget igjen. I dag har det vært stor trafikk på den stien, men Storm lot seg ikke bry med det og fortsatte av stien igjen og videre til slutten. Han plukket 1 av 3 gjenstander. De to andre har han nok markert, men ikke tydelig nok til at en stakkars hundefører som hadde nok med å holde seg på beina fikk det med seg.
Dette var ett gøy spor å gå og jeg syntes Storm jobbet bra. Han lot seg ikke bry med hverken hunder, pølser, bål eller folk i starten. Videre så ropte jeg han tilbake og stoppet han i sporgåingen ett par ganger fordi terrenget (og sikkert kondisen) gjorde at jeg ikke klarte henge med helt. Han lot seg ikke forstyrre av stoppene og fortsatte bare på sporet som ingenting var skjedd.

Etter en halvtimes pause i bilen fikk han noen sporoppsøk langs veien ned mot gapahuken. Her valgte han rett vei på alle tre. Det første sjekken han ut baksporet før han gikk rett vei og på det siste hadde han en liten avsporing og rundans etter at han valgte rett vei. ( Det var masse, masse rådyrtråkk der han drev og danset) Men jeg så jo at han ikke gikk menneskespor så han hentet seg inn og fant slutten etter at jeg hadde stått i ro en stund.