søndag 22. mai 2011

KO i vinden, figurant i "ur" og flink hund

I dag har vi først vært en tur på Tjørn, der jeg sammen med Kent styrte KO på øvelse for Gonnabe-gjengen. Det var en familie på tre (Bjørn, min søster Grete og min nevø Øystein) som var savnet og de hadde tatt med seg fiskestenger, så vi konsentrerte oss om vannene. Vi oppdaget fort at å sitte inne på hytta ikke ga særlig god kontakt med hundeførerene. Dermed bega vi oss opp på en av fjelltoppene bak hytta med hver vår Jervenduk under armen. Vi fant oss ett sted så noelunde i le. Til tross for at vi var der oppe måtte vi ha hjelp av enkelte hundeførere for å nå andre. (skulle ønske vi hadde hatt en repeater og flere HF-radioer, slik at vi hadde hatt bedre sambandskontakt på øvelser) Men vi hadde så noenlunde kontakt med alle. Noen ord forsvant bokstavelig talt i vinden (eller vi hørte ikke godt nok etter), så Krissi stakkar endte opp med å søke ett stykke langs ett vann som allerede var avsøkt. Jeg merket også at etter såpass ofte bruk av samband på treningene uten skikkelig sambandsdisiplin hadde ødelagt noe av min evne til å være klar, kort og tydelig på sambandet. Ja Krissi, jeg hadde noen ehh'er , for eksempel når jeg oppdaget at jeg ikke hadde tatt med meg kartreferansen jeg skulle gi dere bort dit jeg måtte stå for å få kontakt.
Alle de savnede ble funnet. (ikke i den rekkefølgen ØvLe hadde tenkt tror jeg) Men det var fordi vi sikkert la opp til andre teiger enn de hadde tenkt.
Etterøvelsen og gjennomgangen var ferdig var jeg og Kent figuranter for hverandre. Jeg ville ha noen meldinger på figuranter i ura/bekken. Først fant Storm Kent ute på steinene i bekken. Han tok bittet uten hjelp, snublet på hode langt ned i en einerbusk (uten å slippe) og kom fint inn med meldingen. Etterpå la Kent seg inn i det ene vannrøret (det er ikke vann i) under veien. Han lå helt i sør-enden av røret. Storm og jeg gikk over veien og ned i ura/bekken på andre siden av veien. Storm fikk overvær av han med en gang vi nærmet oss kanten av ura/bekken og for mot rørene. Han sprang først inn i feil rør, så riktig. Han kravlet seg gjennom hele røret, men meldte ikke før han kom ut igjen på min side. Når han i tillegg slapp det før han kom bort til meg, så sendte jeg han på ny. Denne gangen gikk det fint. Han meldte helt inne med Kent, snublet i en sprekk, fortsatt med bittet på plass og kom fint inn til meg.

Like etter jeg var kommet hjem, fikk jeg melding fra Nina om jeg ville bli med å trene lydighet på Sola U.skole. Jeg fikk på meg tørre klær og stappet i meg en skive og for avgårde. Storm fikk 3-4 gode økter med kontakt og fri ved fot. Jeg slapp han rett ut av bilen uten line, for så å belønne han med en gang han kom i min retning. (Dette var god trening for meg også, for det gikk stadig folk og syklister forbi på veien som er ca 150 meter fra der bilen min stod)Hver økt fikk vi en god rund med fri ved fot og han gikk veldig bra. Siste økta fulgte han med meg nesten rett fra bilen. Så noen dager til, så er vi nok klare for å få til fri ved fot også på appellen. Da har vi bare fellesdekken igjen å øve på. Takk for kjempegod hjelp Nina.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjekt å se at gutten forstod at mor er kul og har goddisene. Alt det andre rundt er ganske kjedelig i forhold te ho mor. Belønnings kvaliteten er nøkkelen;) Hilsen trenings kompisene Nina, Bina og Dennis

Gro Elin sa...

:-) Og i dag var jeg fortsatt kul. Når han skulle få springe med Gismo på en fotballbane var han mer interessert i å følge etter meg. Så da ble det lydighetstrening istede.